Pressemelding

Konkurstallene skjøt i været i januar. Nå er vi for første gang tilbake på samme nivå som før pandemien – og pilene peker fremdeles oppover.

2019 var et rekordår på konkursfronten. Totalt gikk 3.843 norske selskaper konkurs, og den dystre trenden fortsatte i januar og februar 2020. Så ble vi rammet av koronapandemien, og stikk i strid med forventningene sank konkurstallene stødig, måned etter måned, helt frem til sommeren 2022.

I fjor høst begynte vi riktignok å se antydninger til en justering tilbake mot normalen, men få hadde nok ventet at vi skulle komme opp på 2019-nivå allerede nå i januar.

Tallenes tale er likevel tydelig: 353 konkurser i januar tilsvarer en økning på 64% fra samme måned i fjor, og er kun tre konkurser færre enn i 2020 – som hadde det høyeste konkurstallet noen gang registrert i januarmåned.

– Det er også 30 flere konkurser enn vi så i første måned av rekordåret 2019. Dersom denne utviklingen holder seg, går vi med andre ord mot et rekordhøyt antall konkurser i 2023, konstaterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

Det store spørsmålet nå er om tallene for januar kun er et avvik fra den normale konkurstrenden, eller om det er dette nivået vi må forvente oss også i månedene som kommer.

– Det er et veldig stort fokus på inflasjon og økte priser i mediene om dagen, og når det generelt er mye snakk om økonomien i landet er det også desto mer interessant å følge denne utviklingen i konkurstallene.

348% økning

I kvartalsrapporten Credit Quarterly, som ble publisert i starten av januar, påpekte Fjærestad at han i fjorårets fjerde kvartal så en tydelig trend i konkurstallene:

De konsumentavhengige bransjene, som serveringsbransjen og detaljhandelen, opplevde den desidert største konkursøkningen.

Denne trenden har blitt enda tydeligere i januar. I løpet av årets første måned gikk hele 58 serveringsvirksomheter konkurs, en økning på massive 346% sammenlignet med 13 konkurser i januar 2022.

Detaljhandelen opplever en tilsvarende, om enn noe mildere, utvikling. 44 konkurser i januar er en økning på 144% fra fjorårets 18 konkurser.

– Disse bransjene hadde den største konkursnedgangen under koronapandemien, men nå ser vi altså en kraftig korreksjon i motsatt retning, kommenterer Fjærestad.

– Mange deltidsansatte og studenter mister jobben

Mens det er kraftige svingninger innen konsumentavhengige bransjer, ser vi en langt stødigere kurve innen bygg og anlegg. Men også her stiger konkurstallene betydelig. 51 konkurser innen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, og 40 konkurser innen oppføring av bygninger, tilsvarer en økning på henholdsvis 50% og 48% sammenlignet med fjoråret.

Disse bransjene er særlig utsatt for prisøkninger og logistikkutfordringer, og det er også her vi finner de største konkursene med tanke på omsetning.

– Selv om bygg og anlegg har de største konkursene regnet i kroner og øre, ser vi at konkursene i serveringsbransjen også berører svært mange mennesker, til tross for at disse selskapene generelt har lavere omsetning og færre årsverk. Det er mange deltidsansatte og studenter som mister jobben, og det kan tenkes at disse konkursene også påvirker unges muligheter for å skaffe seg sommerjobb og lignende, sier Fjærestad.

Én bransje skiller seg riktignok ut i positiv forstand. Innen agentur og engroshandel var det kun 10 konkurser i januar, noe som gir en nedgang på 41% fra fjorårets 17.

Sterkest konkursvekst på Vestlandet

Ni av elleve fylker så en økning i antall konkurser i årets første måned. Unntakene var Nordland (8 konkurser) og Vestfold og Telemark (20 konkurser), med en nedgang på henholdsvis 33% og 5%.

Antallet konkurser økte betraktelig i fylker som Oslo (+88%), Viken (+80%) og Møre og Romsdal (+77%). Likevel var det de to fylkene Vestland og Rogaland som sto for den kraftigste konkursveksten i januar.

I Vestland gikk 40 selskaper konkurs, en økning på 135% sammenlignet med 17 konkurser i januar 2022. For Rogaland er tallene enda dystrere: 42 konkurser betyr en økning på hele 163% fra fjorårets 16.