Pressemelding
Vi skal ha fiskere og ei bærekraftig næring i oppgangs- og i nedgangstider
Kvotenedgangen i fiskeriene rammer våre fiskeriavhengige kystsamfunn hardt. I mange år har tilgangen på hvitfisk vært god og sikret drift i landindustrien. I Gamvik har bearbeidingen av fisken ført til vekst og oppblomstring. Skolen er igjen fylt med elever og hus er renovert. Situasjonen er nå snudd på hodet som følge av den store endringen i råstofftilgang.
Havressursloven slår fast at forvaltningen av fiskeriene skal legge til rette for bosetting og sysselsetting i fiskeriavhengige kystsamfunn. I situasjonen vi står i nå med nedgang i bestand og mindre tilgang på råstoff krever det mer av oss.
Fiskeri og havminister Marianne Sivertsen Næss la i forrige uke frem endring av permitteringsreglene for ansatte i fiskeindustrien. Dette var et viktig og riktig tiltak som gir større trygghet for arbeidstakere rammet av kvotenedgangen. Dette gir også større muligheter for å beholde kompetansen på landsiden. At vi har en minister som er tett på folk og næringen i nord, er viktig i tiden fremover.
Samtidig som vi stiller opp for de som er rammet, må vi også se på løsninger for igjen å skape mer aktivitet av råstoffet som landes langs kysten. Finnmark Arbeiderparti har derfor sett på mulige tiltak som vi spiller inn til regjeringen.
Vi ber regjeringen vurdere å øke innblandingsfiske for hyse for båter under 21 meter til 49% i tråd med det også fiskarlaget nord mener. Vi setter som forutsetning at flåten under 11 meter ikke blir skadelidende og beholder sine kvoteandeler.
Finnmark Ap ber også regjeringen bevilge midler til å gjeninnføre egne og agntillskudd for å skape økt lønnsomhet for fiskeflåten som ønsker å drive linefiske. Linefanget fisk gir god kvalitet og er et utmerket råstoff for bearbeiding, samtidig som det genererer arbeid på landsiden.
Ferskfiskordningen må økes fra 20-30% for å styrke landingene utenom sesong.
Vi står overfor krevende år i fiskeindustrien og da må vi gjennom politiske løsninger og faglige vurderinger bidra til at forvaltingen av vår viktigste ressurs langs kysten skaper aktivitet og arbeid også i nedgangstider.
Vi må se på mulighetene for hvordan vi kan bruke statlige stønadsordninger eller likviditetslån gjennom Innovasjon Norge og Statens Fond i Tromsø, til kjøp av båter og kvote for å styrke sårbare fiskeværs råstofftilgang.
Vi skal ha fiskere og ei bærekraftig næring i oppgangs- og i nedgangstider. Da må vi ta i bruk et bredt sett av virkemidler.
