Pressemelding
Roger Hansen (Ap), fylkesråd i Finnmark -
16.08.2010
Vi tøyser ikke med sentralnettet, gjør vi vel?
Sv og Venstre har omfavnet Hardangerpopulistene og kan i verste fall erklæres som ”Monsterpopulister”. De har med sin kunnskapsløshet formidlet forakt for forsyningssikkerheten og en gedigen mistillit til hele energibransjen og forvaltningen. Høyre lusker i kulissene og prøver å utnytte situasjonen til egen fordel. Frp og Krf gjør det samme. Politikerne har definitivt ikke vært alene i debatten.
Professorale dumheter.
Professorene har fått boltre seg i mediene om Sima-Samnager. Professorale dumheter er som andre dumheter, og ikke spesielt viktige for debatten om noe som helst. Professor i statsvitenskap, Frank Årebrot, greier ikke å skille mellom energiforvaltning og bransje, og konstituerer Hardangerpopulistenes mening som den norske folkemeningen. Victor Normann står opp fra taushetens grav og mener Iver B. Neumann ikke har vært i Hardanger. Steinar Strøm har skjenket sitt fag til Kristin Krohn Devold, vel og merke på hennes premisser. Per Kleppe og Kåre Willoc streber etter det professorale nirvana, med dets muligheter for meninger om det de vet lite om. At taushet er gull, har disse herremennene glemt fullstendig.
Politiske snuoperasjon.
Sjøkabel skal utredes av uavhengige fagfolk, men hva er det? Sjøkabelalternativet er vel 3 milliarder kroner dyrere enn den vedtatte løsningen og kan gi en dårligere forsyningssikkerhet. Søker man etter uavhengige fagfolk er det hinsides all tenkelig tvil NVE som bør etablere og lede en faggruppe av de fremste fagfolk i Norge. De fremste fagfolkene finns i Statnett, konsulentselskaper og blant leverandørene. En ny utredning vil ikke kunne trylle bort merkostnadene og en redusert forsyningssikkerhet for Bergensregionen. Mistillitsytringene rettet mot energiforvaltningen og bransjen er skandaløs og tuftet på kunnskapsløshet. Det er dog en trøst at Olje- og energiministeren og statsministeren har uttrykt tillit til disse.
Landet skal bygges.
Vi har fått opplyst at det skal bygges mer enn 1500 km nye kraftledninger de neste 10-15 år. Dette for å styrke forsyningssikkerheten til forbrukerne, legge til rette for næringsutvikling og fornybar kraftproduksjon. Hele systemet består av nesten 100.000 km luftledninger og sentralnettet er snart 10.0000 km og består av 30.000 ”monstermaster”.
Krav om kabel som alternativ til luftledning har runget over landet de siste årene. Hvor mange milliarder politikerne vil grave ned i bakken eller senke i sjøen er grunnleggende uklart, uansett er det forbrukerne som må betale gildet! For eksempel vil kabling av ca 10% av sentralnettet bety 40-50 milliarder norske kroner i merkostnader.
Likebehandling og forutsigbarhet i kraftledningssaker
Ettersom mange politikere nå har kastet sitt griske blikk på kraftsystemet, er energiforvaltningens verdier knyttet til likebehandling og forutsigbarhet alvorlig svekket. Alle ønsker seg Hardanger-effekten og vil avklare de ulike sakene som er til behandling i regjeringen. Det er det som har vært Hardangerpopulistenes strategi. Der intet er, har selv keiseren tapt sin rett.
Nasjonale interesser i motbør
Det er et nasjonalt ansvar å utvikle et overførings og distribusjonsrett for kraft som sikrer alle forbrukerne god forsyningssikkerhet og nødvendig evne til å innfri produksjonsforpliktelser av fornybar kraft. Dersom den kommunale autonomien gjør det vanskelig å innfri nasjonale forpliktelser, er vi da en nasjon? Separatistene i Hardanger kaster skygge over det norske demokratiet.
Finnmark og Fosen venter.
Finnmark fylke og Fosenhalvøya har tett på 80% av Norges vindressurser, og kan bli store produsenter av fornybar energi. Vi mangler kapasitet i overføringssystemet, og ønsker at Statnett utvikler sentralnettet over Fosen og i Finnmark til 420 kv. Vi tøyser ikke med sentralnettet, gjør vi vel?
Professorale dumheter.
Professorene har fått boltre seg i mediene om Sima-Samnager. Professorale dumheter er som andre dumheter, og ikke spesielt viktige for debatten om noe som helst. Professor i statsvitenskap, Frank Årebrot, greier ikke å skille mellom energiforvaltning og bransje, og konstituerer Hardangerpopulistenes mening som den norske folkemeningen. Victor Normann står opp fra taushetens grav og mener Iver B. Neumann ikke har vært i Hardanger. Steinar Strøm har skjenket sitt fag til Kristin Krohn Devold, vel og merke på hennes premisser. Per Kleppe og Kåre Willoc streber etter det professorale nirvana, med dets muligheter for meninger om det de vet lite om. At taushet er gull, har disse herremennene glemt fullstendig.
Politiske snuoperasjon.
Sjøkabel skal utredes av uavhengige fagfolk, men hva er det? Sjøkabelalternativet er vel 3 milliarder kroner dyrere enn den vedtatte løsningen og kan gi en dårligere forsyningssikkerhet. Søker man etter uavhengige fagfolk er det hinsides all tenkelig tvil NVE som bør etablere og lede en faggruppe av de fremste fagfolk i Norge. De fremste fagfolkene finns i Statnett, konsulentselskaper og blant leverandørene. En ny utredning vil ikke kunne trylle bort merkostnadene og en redusert forsyningssikkerhet for Bergensregionen. Mistillitsytringene rettet mot energiforvaltningen og bransjen er skandaløs og tuftet på kunnskapsløshet. Det er dog en trøst at Olje- og energiministeren og statsministeren har uttrykt tillit til disse.
Landet skal bygges.
Vi har fått opplyst at det skal bygges mer enn 1500 km nye kraftledninger de neste 10-15 år. Dette for å styrke forsyningssikkerheten til forbrukerne, legge til rette for næringsutvikling og fornybar kraftproduksjon. Hele systemet består av nesten 100.000 km luftledninger og sentralnettet er snart 10.0000 km og består av 30.000 ”monstermaster”.
Krav om kabel som alternativ til luftledning har runget over landet de siste årene. Hvor mange milliarder politikerne vil grave ned i bakken eller senke i sjøen er grunnleggende uklart, uansett er det forbrukerne som må betale gildet! For eksempel vil kabling av ca 10% av sentralnettet bety 40-50 milliarder norske kroner i merkostnader.
Likebehandling og forutsigbarhet i kraftledningssaker
Ettersom mange politikere nå har kastet sitt griske blikk på kraftsystemet, er energiforvaltningens verdier knyttet til likebehandling og forutsigbarhet alvorlig svekket. Alle ønsker seg Hardanger-effekten og vil avklare de ulike sakene som er til behandling i regjeringen. Det er det som har vært Hardangerpopulistenes strategi. Der intet er, har selv keiseren tapt sin rett.
Nasjonale interesser i motbør
Det er et nasjonalt ansvar å utvikle et overførings og distribusjonsrett for kraft som sikrer alle forbrukerne god forsyningssikkerhet og nødvendig evne til å innfri produksjonsforpliktelser av fornybar kraft. Dersom den kommunale autonomien gjør det vanskelig å innfri nasjonale forpliktelser, er vi da en nasjon? Separatistene i Hardanger kaster skygge over det norske demokratiet.
Finnmark og Fosen venter.
Finnmark fylke og Fosenhalvøya har tett på 80% av Norges vindressurser, og kan bli store produsenter av fornybar energi. Vi mangler kapasitet i overføringssystemet, og ønsker at Statnett utvikler sentralnettet over Fosen og i Finnmark til 420 kv. Vi tøyser ikke med sentralnettet, gjør vi vel?
