Pressemelding

I løpet av de siste årene har det vært en klar sentralisering av landbruket i fylket. Det er kun i de store landbrukskommunene Tana, Alta, Sør-Varanger, Porsanger og Karasjok vi har nevneverdig landbruksaktivitet. Det er nesten ikke landbruk igjen på kysten av Finnmark.
I kommunene Hassvik, Båtsfjord, Nordkapp og Måsøy finnes det ingen landbruksnæring.

Resultatet av denne utviklingen er at store deler av kulturlandskapet langs kysten er i ferd med å gro igjen. Dette er en svært uheldig utvikling blant annet for den økende reiselivsnæringa, som vil være avhengig av å vise turistene et frodig landskap, og ikke et overgrodd , nedlagt kystlandskap.
Etter at Stortinget åpnet for salg av melkekvoter i 1997 har hvert 5bruk solgt sine melkekvoter. Finnmark har solgt 20% av sine kvoter, noe som utgjør 6% på nasjonalt hold.
Resultatet er at vi har fått stadig større og færre bruk,og at mulighetene for ungdom å gå inn i næringa er betraktelig redusert. Finnmarkslandbruket er sårbart, derfor trenger vi flere ungdom inn i landbruksnæringa, slik at vi får aktivisert kulturlandskapet langs kysten.

Det er et stort potensialet for fremtidige arbeidsplasser innen landbruksnæringa i fylket, dersom bøndene våre er i stand til å utvikle produkter som framtidige kunder vil ha.
Det være seg kjøtt, melk eller reiselivsprodukter i tilknytning til gårdsdrift.

Skal vi få et levende landbruk også i framtida må vi få aktivisert de ”sovende” melkekvotene i Finnmark, til ungdomskvoter, slik at flere ungdom kommer inn i næringa.
Men vi må også få økt småskalaproduksjon ved at 13% av råvarene går tilbake til bøndene.

Og da er det viktig at vi har en landbruksskole i Tana som rekrutterer ungdomer og er framtidsretta, og legger til rette for et nært samarbeid med bøndene i fylket, slik at de sammen kan utvikle det potensialet som ligger i landbruksnæringa.