Pressemelding
Anniken Huitfeldt og Marianne Aasen Agdestein, Stortingsrepresentanter Ap -
10.01.2007
Vielser og begravelser utenfor Kirken
De fleste søker til Kirken ved livets store gleder og sorger, ved dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. I den pågående debatten om stat og Kirke er det på høy tid å finne ut hvordan vi kan gi dem som ikke ønsker kirkelige seremonier verdige alternativer. Vi utfordrer landets kommuner til å stille gratis lokaler til disposisjon for de som ikke bruker Kirken.
Gifte seg på lørdag
Den kirkelige vielsen gir brudeparet muligheten til å bli viet før bryllupsfesten på lørdag, i et vakkert kirkerom hvor venner og familie får oppleve begivenheten sammen med brudeparet. En vanlig borgelig vielse forgår en hverdag i et lite rom hvor kun de aller nærmeste får anledning til å delta. Det å lese vigselsritualet tar 2 min og 36 sekunder, og mange vigselsmenn forteller at de forsøker å drøye seremonien, så det hele skal vare litt lengre. Mange liker denne enkle rammen, mens andre leter intenst etter en person med vigselsrett som kan gjennomføre en større vielse på en lørdag.
Vi forstår at dommere ikke kan bruke tiden til å stille opp i vielser på lørdag. Derfor bør vi overføre vigselsretten til kommunene. I Sverige oppnevner kommunene vigselsmenn. Kommunene kan også overta de vigselsrommene som domstolene disponerer. I tillegg kan de stille større lokaler til rådighet på lørdag, for de som ønsker en større seremoni enn i dag. Forslag til vigselsritualer kan utarbeides for lengre seremonier.
Ordne begravelsen selv
Sosialdemokrater snakker ofte om at velferdssamfunnet skal gi innbyggerne trygghet fra vugge til grav. Virkeligheten er at velferdssamfunnet ikke har noe tilbud til de som ønsker en tros- og livssynsnøytral begravelse. Medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn får ofte støtte til å gjennomføre begravelse, men mange må likevel selv betale for lokaler. Løsningen er som oftest at de etterlatte takker for at Kirken tar i mot dem, og at de ber presten pent om å begrense talens religiøse innhold.
Mange opplever møtet med Kirken som svært positivt, selv om de ikke har hatt noen tilknytning til Kirken tidligere. Andre synes dette er veldig vanskelig. De som velger å avholde en ikke-religiøs begravelse møter mange hindringer i en livssituasjon som fra før av er vanskelig. Det å ta ansvar for å organisere en begravelse på egenhånd, uten praktisk og økonomisk støtte, oppleves som diskriminerende sammenliknet med dem som tilhører Kirken. Begravelsesbyråene kan gi praktisk hjelp, men dette må de enkelte etterlatte selv betale for.
Valgfrihet
Vi mener at samfunnet må tilby alle gratis lokaler, og gi tilbud om en livssynsnøytral ”seremonimester” som kan legge opp begravelsen i samarbeid med de etterlatte. Også mange av statskirkens medlemmer ønsker seg mer nøytrale begravelsesseremonier. De som ønsker kirkelig begravelse, men som ikke er medlemmer av statskirken, bør fortsatt få tilbud om dette. Men den utryggheten som møter dem som ønsker en ikke-religiøs begravelse i dag, er uverdig.
Gifte seg på lørdag
Den kirkelige vielsen gir brudeparet muligheten til å bli viet før bryllupsfesten på lørdag, i et vakkert kirkerom hvor venner og familie får oppleve begivenheten sammen med brudeparet. En vanlig borgelig vielse forgår en hverdag i et lite rom hvor kun de aller nærmeste får anledning til å delta. Det å lese vigselsritualet tar 2 min og 36 sekunder, og mange vigselsmenn forteller at de forsøker å drøye seremonien, så det hele skal vare litt lengre. Mange liker denne enkle rammen, mens andre leter intenst etter en person med vigselsrett som kan gjennomføre en større vielse på en lørdag.
Vi forstår at dommere ikke kan bruke tiden til å stille opp i vielser på lørdag. Derfor bør vi overføre vigselsretten til kommunene. I Sverige oppnevner kommunene vigselsmenn. Kommunene kan også overta de vigselsrommene som domstolene disponerer. I tillegg kan de stille større lokaler til rådighet på lørdag, for de som ønsker en større seremoni enn i dag. Forslag til vigselsritualer kan utarbeides for lengre seremonier.
Ordne begravelsen selv
Sosialdemokrater snakker ofte om at velferdssamfunnet skal gi innbyggerne trygghet fra vugge til grav. Virkeligheten er at velferdssamfunnet ikke har noe tilbud til de som ønsker en tros- og livssynsnøytral begravelse. Medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn får ofte støtte til å gjennomføre begravelse, men mange må likevel selv betale for lokaler. Løsningen er som oftest at de etterlatte takker for at Kirken tar i mot dem, og at de ber presten pent om å begrense talens religiøse innhold.
Mange opplever møtet med Kirken som svært positivt, selv om de ikke har hatt noen tilknytning til Kirken tidligere. Andre synes dette er veldig vanskelig. De som velger å avholde en ikke-religiøs begravelse møter mange hindringer i en livssituasjon som fra før av er vanskelig. Det å ta ansvar for å organisere en begravelse på egenhånd, uten praktisk og økonomisk støtte, oppleves som diskriminerende sammenliknet med dem som tilhører Kirken. Begravelsesbyråene kan gi praktisk hjelp, men dette må de enkelte etterlatte selv betale for.
Valgfrihet
Vi mener at samfunnet må tilby alle gratis lokaler, og gi tilbud om en livssynsnøytral ”seremonimester” som kan legge opp begravelsen i samarbeid med de etterlatte. Også mange av statskirkens medlemmer ønsker seg mer nøytrale begravelsesseremonier. De som ønsker kirkelig begravelse, men som ikke er medlemmer av statskirken, bør fortsatt få tilbud om dette. Men den utryggheten som møter dem som ønsker en ikke-religiøs begravelse i dag, er uverdig.
