Pressemelding
leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Tore Hagebakken, Ap -
08.12.2006
- Viktig styrking av folkestyret
- Folkestyret blir styrket med forvaltningsreformen. Samtidig får fremtidige regioner mer ”muskler” enn dagens fylkeskommuner til å skape en best mulig utvikling for landet, sier leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Tore Hagebakken (Ap).
- Forvaltningsreformen byr på mange og gode muligheter til å drive helhetlig og offensiv politikk, sier Hagebakken om stortingsmeldingen som ble lagt frem fredag om de fremtidige regionene.
Hagebakken mener det er viktig å ha tre forvaltningsnivåer i Norge.
- Vi trenger et regionalt nivå som kan jobbe på tvers av grenser, se større områder i sammenheng og koordinere innsats mellom ulike organer for å oppnå mest mulig. Veldig mye av dette handler om politikk – og da trengs det mer politisk styring enn i dag. Det sørger vi nå for ved at mange og viktige oppgaver overføres til folkevalgte organer regionalt.
- Dette bør gi grunnlag for økt verdiskaping og velferd. Å lykkes i arbeidet med å utvikle framtidas lokalsamfunn i positiv retning er helt nødvendig for folk både i både by og bygd, sier Hagebakken, som mener rollen som regionpolitiker absolutt er viktig og interessant.
Regionene får nye oppgaver
Tore Hagebakken peker på at like utfordringer krever ulik tilnæring: - Gjennom denne reformen tilrettelegger vi for god ”skreddersøm”, der det kan drives godt utviklingsarbeid basert på lokale og regionale fortrinn. Det er særlig regionenes rolle som utviklingsaktør regjeringen ønsker å styrke gjennom reformen.
- Framtidas regioner får ansvar for nye og viktige oppgaver innen regional planlegging, forskning og utvikling, på landbruk- og matområdet, innen miljøvern, næringsutvikling, marin sektor og kultur. Innenfor veisektoren og dels også kultur, avhenger omfanget av oppgaver av hva som blir størrelsen på regionene. Det kan gi grunnlag for en interessant debatt, sier Hagebakken. For øvrig kan betydelige oppgaver overføres uten store geografiske endringer.
Tre mulige geografiske inndelinger
Det er naturlig nok vanskelig å se oppgavene helt isolert fra geografi og inndeling. Så i meldinga beskriver regjeringen tre ulike geografiske modeller. Men regjeringen har ikke konkludert når det gjelder inndeling. Her vil det følge en bred og grundig prosess, der både nåværende og nye fylkesting, kommunene og andre skal si hva de mener. Regjeringens endelige anbefaling blir lagt fram for Stortinget våren 2008.
- Vi legger frivillighet til grunn, men dersom det er stor uenighet om inndeling, vil regjeringen måtte foreslå hvordan inndelingen skal være, sier Tore Hagebakken.
Regjeringen legger fram tre geografiske modeller: En forsterket fylkesmodell med mange enheter; opp mot dagens antall, en mellommodell og en regionmodell med få enheter. - Det oppnås lite gjennom mellommodellen. Derfor mener vi den bør legges bort, sier Hagebakken.
- Inndelingen av den regionale statsforvaltningen vil bli vurdert når ny regioninndeling er klar. Det blir ingen endringer av betydning når det gjelder valgkretser og valgperioden blir på fire år, men med mulighet for ekstraordinært valg i 2009, opplyser Hagebakken. Han ser fram til stortingsbehandlingen av saken, i håp om god dialog med partier også utenfor regjeringskoallisjonen.
- Forvaltningsreformen byr på mange og gode muligheter til å drive helhetlig og offensiv politikk, sier Hagebakken om stortingsmeldingen som ble lagt frem fredag om de fremtidige regionene.
Hagebakken mener det er viktig å ha tre forvaltningsnivåer i Norge.
- Vi trenger et regionalt nivå som kan jobbe på tvers av grenser, se større områder i sammenheng og koordinere innsats mellom ulike organer for å oppnå mest mulig. Veldig mye av dette handler om politikk – og da trengs det mer politisk styring enn i dag. Det sørger vi nå for ved at mange og viktige oppgaver overføres til folkevalgte organer regionalt.
- Dette bør gi grunnlag for økt verdiskaping og velferd. Å lykkes i arbeidet med å utvikle framtidas lokalsamfunn i positiv retning er helt nødvendig for folk både i både by og bygd, sier Hagebakken, som mener rollen som regionpolitiker absolutt er viktig og interessant.
Regionene får nye oppgaver
Tore Hagebakken peker på at like utfordringer krever ulik tilnæring: - Gjennom denne reformen tilrettelegger vi for god ”skreddersøm”, der det kan drives godt utviklingsarbeid basert på lokale og regionale fortrinn. Det er særlig regionenes rolle som utviklingsaktør regjeringen ønsker å styrke gjennom reformen.
- Framtidas regioner får ansvar for nye og viktige oppgaver innen regional planlegging, forskning og utvikling, på landbruk- og matområdet, innen miljøvern, næringsutvikling, marin sektor og kultur. Innenfor veisektoren og dels også kultur, avhenger omfanget av oppgaver av hva som blir størrelsen på regionene. Det kan gi grunnlag for en interessant debatt, sier Hagebakken. For øvrig kan betydelige oppgaver overføres uten store geografiske endringer.
Tre mulige geografiske inndelinger
Det er naturlig nok vanskelig å se oppgavene helt isolert fra geografi og inndeling. Så i meldinga beskriver regjeringen tre ulike geografiske modeller. Men regjeringen har ikke konkludert når det gjelder inndeling. Her vil det følge en bred og grundig prosess, der både nåværende og nye fylkesting, kommunene og andre skal si hva de mener. Regjeringens endelige anbefaling blir lagt fram for Stortinget våren 2008.
- Vi legger frivillighet til grunn, men dersom det er stor uenighet om inndeling, vil regjeringen måtte foreslå hvordan inndelingen skal være, sier Tore Hagebakken.
Regjeringen legger fram tre geografiske modeller: En forsterket fylkesmodell med mange enheter; opp mot dagens antall, en mellommodell og en regionmodell med få enheter. - Det oppnås lite gjennom mellommodellen. Derfor mener vi den bør legges bort, sier Hagebakken.
- Inndelingen av den regionale statsforvaltningen vil bli vurdert når ny regioninndeling er klar. Det blir ingen endringer av betydning når det gjelder valgkretser og valgperioden blir på fire år, men med mulighet for ekstraordinært valg i 2009, opplyser Hagebakken. Han ser fram til stortingsbehandlingen av saken, i håp om god dialog med partier også utenfor regjeringskoallisjonen.
