Pressemelding
Rovdata -
29.08.2014
Vil at du skal plukke opp bjørnebæsj
Alle som ferdes i naturen kan plukke opp og levere bjørnebæsj som de finner til Statens naturoppsyn (SNO) i sitt område. DNA fra skiten brukes til å overvåke arten i Norge.
Mange tilbringer mye tid ute i naturen på høsten, enten på jakt, bærplukking, fjelltur eller annen type friluftsliv. En annen som er ute på denne tiden av året og spiser mye bær er den norske brunbjørnen, som bygger opp næring til vintersøvnen.
Rovdata håper nå at folk som ferdes ute i naturen plukker opp og melder ifra om de finner bjørnens etterlatenskaper. Innleverte ekskrementer og hårprøver blir analysert for DNA.
– Resultatene gir en DNA-profil som er unik for hver bjørn, og som blant annet forteller hvilket kjønn bjørnen har og om den er kjent for overvåkingen fra før. Ut fra prøvesvarene kan vi sette opp en landsdekkende oversikt over hvor det er bjørn og hvor mange det er, forteller Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Gir god oversikt
Det er i år sjette året på rad at det gjennomføres en landsdekkende innsamling av ekskrementer og hår fra brunbjørn i Norge. I fjor ble det påvist 148 bjørner innenfor landets grenser ved hjelp av metoden. I 2012 ble det påvist 137 bjørner mens det i 2011 ble påvist 151 bjørner.
– Over tid oppnår vi en meget god oversikt over bjørnebestanden, og resultatene tyder på at de aller fleste individer blir fanget opp, sier Kjørstad.
Kartet viser en geografisk fordeling av de 148 bjørnene som ble påvist i Norge i 2013 etter DNA analyse. Midtpunkt er vist for individer som er registrert med mer enn en prøve. Kart til venstre viser oversikt over 93 hannbjørn (blå), og kart til høyre viser oversikt over 55 hunnbjørn (rød). Kart © Rovdata.
Viktig bidrag fra publikum
Ved å plukke opp bjørneskit og levere den til SNO, så yter turgåere, jegere og andre på vandring ute i naturen et meget viktig bidrag i overvåkingen av arten.
– De innleverte prøvene er et meget viktig supplement til prøvene som personell fra SNO samler inn gjennom året. Vi håper at enda flere vil få øynene opp for skitinnsamlinga og bidra, slik at oversikten over bestanden blir best mulig, sier Kjørstad.
Bruk plastpose!
Når du skal levere inn prøver for DNA-analyse er det viktig at de er «rene». Det vil si at de kun inneholder DNA fra bjørnen og ikke fra noen annet, som for eksempel fra menneskefingre. Prøvene må derfor plukkes opp og oppbevares på riktig måte. Det unike arvestoffet for hvert individ finnes i tarmceller som følger med avføringen på yttersiden av skitprøven.
– Når du skal plukke opp en bjørnebæsj er det derfor viktig at du bruker en ren plastpose. Vreng posen med innsiden ut og plukk opp en del av skiten. Vreng deretter plastposen over skiten og knyt igjen. Oppbevar prøven kjølig og helst frosset fram til overlevering til en rovviltkontakt i SNO, forklarer Kjørstad.
Finn rovviltkontakter i SNO i ditt område her.
Oppgi nøyaktig posisjon
Prøven som overleveres til SNO må merkes med navn og adresse på den som har funnet prøven. Det må også føres på dato, stedsnavn, kommunenavn og kartreferanse på hvor prøven ble funnet.
– Dataene blir brukt i forskning og forvaltning, og det er derfor meget viktig at opplysningene er så riktige som mulig. Prøver som mangler vesentlig informasjon vil ikke bli analysert, poengterer Kjørstad.
SNO sørger for å registrere prøven i en database, Rovbase, og sender den til DNA-analyse. Naturoppsynet foretar først en vurdering av prøvene og forsøker å luke ut prøver som åpenbart ikke stammer fra bjørn.
Resultatene fra DNA-analysene blir lagt i Rovbase, som er åpen for alle. Analysene er tidkrevende, og resultatene fra årets innsamlinger vil være ferdige tidlig i april neste år.
Hjelp fra brosjyre
Det kan være vanskelig å se forskjell på bjørneekskrementer og ekskrementer fra andre arter, som for eksempel elg og rødrev. Du kan laste ned en informasjonsbrosjyre som skal gjøre det lettere for deg å kjenne igjen en bjørnebæsj. Den kan du laste ned her: Bjørneekskrementer – innsamling til DNA analyser
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
•Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
•Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
•Overvåkingen er hovedsakelig basert på DNA-analyser av ekskrementer og hår, som blir samlet inn i felt.
•Innsamlingen blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark.
•Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
•I 2014 blir det for sjette år på rad gjennomført en innsamling av DNA fra bjørn over hele landet.
•I fjor ble det påvist 148 bjørner innenfor landets grenser ved hjelp av metoden.
•Formålet er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen i kjønn mellom dem, og å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
•Bioforsk Svanhovd i Pasvik analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata og Bioforsk i fellesskap tidlig i april neste år.
Mange tilbringer mye tid ute i naturen på høsten, enten på jakt, bærplukking, fjelltur eller annen type friluftsliv. En annen som er ute på denne tiden av året og spiser mye bær er den norske brunbjørnen, som bygger opp næring til vintersøvnen.
Rovdata håper nå at folk som ferdes ute i naturen plukker opp og melder ifra om de finner bjørnens etterlatenskaper. Innleverte ekskrementer og hårprøver blir analysert for DNA.
– Resultatene gir en DNA-profil som er unik for hver bjørn, og som blant annet forteller hvilket kjønn bjørnen har og om den er kjent for overvåkingen fra før. Ut fra prøvesvarene kan vi sette opp en landsdekkende oversikt over hvor det er bjørn og hvor mange det er, forteller Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Gir god oversikt
Det er i år sjette året på rad at det gjennomføres en landsdekkende innsamling av ekskrementer og hår fra brunbjørn i Norge. I fjor ble det påvist 148 bjørner innenfor landets grenser ved hjelp av metoden. I 2012 ble det påvist 137 bjørner mens det i 2011 ble påvist 151 bjørner.
– Over tid oppnår vi en meget god oversikt over bjørnebestanden, og resultatene tyder på at de aller fleste individer blir fanget opp, sier Kjørstad.
Kartet viser en geografisk fordeling av de 148 bjørnene som ble påvist i Norge i 2013 etter DNA analyse. Midtpunkt er vist for individer som er registrert med mer enn en prøve. Kart til venstre viser oversikt over 93 hannbjørn (blå), og kart til høyre viser oversikt over 55 hunnbjørn (rød). Kart © Rovdata.
Viktig bidrag fra publikum
Ved å plukke opp bjørneskit og levere den til SNO, så yter turgåere, jegere og andre på vandring ute i naturen et meget viktig bidrag i overvåkingen av arten.
– De innleverte prøvene er et meget viktig supplement til prøvene som personell fra SNO samler inn gjennom året. Vi håper at enda flere vil få øynene opp for skitinnsamlinga og bidra, slik at oversikten over bestanden blir best mulig, sier Kjørstad.
Bruk plastpose!
Når du skal levere inn prøver for DNA-analyse er det viktig at de er «rene». Det vil si at de kun inneholder DNA fra bjørnen og ikke fra noen annet, som for eksempel fra menneskefingre. Prøvene må derfor plukkes opp og oppbevares på riktig måte. Det unike arvestoffet for hvert individ finnes i tarmceller som følger med avføringen på yttersiden av skitprøven.
– Når du skal plukke opp en bjørnebæsj er det derfor viktig at du bruker en ren plastpose. Vreng posen med innsiden ut og plukk opp en del av skiten. Vreng deretter plastposen over skiten og knyt igjen. Oppbevar prøven kjølig og helst frosset fram til overlevering til en rovviltkontakt i SNO, forklarer Kjørstad.
Finn rovviltkontakter i SNO i ditt område her.
Oppgi nøyaktig posisjon
Prøven som overleveres til SNO må merkes med navn og adresse på den som har funnet prøven. Det må også føres på dato, stedsnavn, kommunenavn og kartreferanse på hvor prøven ble funnet.
– Dataene blir brukt i forskning og forvaltning, og det er derfor meget viktig at opplysningene er så riktige som mulig. Prøver som mangler vesentlig informasjon vil ikke bli analysert, poengterer Kjørstad.
SNO sørger for å registrere prøven i en database, Rovbase, og sender den til DNA-analyse. Naturoppsynet foretar først en vurdering av prøvene og forsøker å luke ut prøver som åpenbart ikke stammer fra bjørn.
Resultatene fra DNA-analysene blir lagt i Rovbase, som er åpen for alle. Analysene er tidkrevende, og resultatene fra årets innsamlinger vil være ferdige tidlig i april neste år.
Hjelp fra brosjyre
Det kan være vanskelig å se forskjell på bjørneekskrementer og ekskrementer fra andre arter, som for eksempel elg og rødrev. Du kan laste ned en informasjonsbrosjyre som skal gjøre det lettere for deg å kjenne igjen en bjørnebæsj. Den kan du laste ned her: Bjørneekskrementer – innsamling til DNA analyser
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
•Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
•Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
•Overvåkingen er hovedsakelig basert på DNA-analyser av ekskrementer og hår, som blir samlet inn i felt.
•Innsamlingen blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark.
•Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
•I 2014 blir det for sjette år på rad gjennomført en innsamling av DNA fra bjørn over hele landet.
•I fjor ble det påvist 148 bjørner innenfor landets grenser ved hjelp av metoden.
•Formålet er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen i kjønn mellom dem, og å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
•Bioforsk Svanhovd i Pasvik analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata og Bioforsk i fellesskap tidlig i april neste år.
