Pressemelding

Busser med sidevendte seter og ståplasser er de mest populære russebussene, men skaden kan bli stor ved en ulykke. Regjeringen vil stramme inn reglene fra 1. januar 2026 og advarer nå russen mot å inngå kontrakter for 2026 og senere.

– Jeg ønsker alle en trygg og god russefeiring. Det er klart at 13 års skolegang må feires. Det unner jeg virkelig alle ungdommer. Men russefeiringen slik den er nå må endres. Vi må sikre at det faktisk blir en trygg og inkluderende russetid. Trafikksikkerhet er helt sentralt, og derfor vil vi stramme inn på reglene for russebusser. Vi skal også ha en russefeiring uten sterke kommersielle krefter og gruppepress, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Samferdselsdepartementet ga Statens vegvesen i oppdrag å se på mulige innstramminger i regelverket for bruken av ståplasser og sidevendte seter under kjøring i slike busser. Nå er forslaget klart og regjeringen foreslår at det ikke er tillatt å bruke sidevendte seter og ståplasser under kjøring fra 1. januar 2026.

–  Det skal være trygt å ferdes på norske veier, men vi er bekymret for trafikksikkerheten i bussene med mange sidestilte seter og ståplasser, særlig russebussene. Vi har lenge varslet at vi ønsker å gjøre noe med bruken av disse bussene, og det gjør vi nå. Vi foreslår at neste års russekull er det siste som kan bruke ombyggede busser med sidevendte seter og ståplasser under kjøring, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

–  Vi må få slutt på kjøpefesten med busser i millionklassen som setter trafikksikkerheten i fare. Russebussene bidrar til gruppepress, ekskludering og store utgifter for mange unge. Noen steder preger det skolemiljøet allerede fra ungdomsskolen. Sånn kan vi ikke ha det. Det er disse bussene som i størst grad driver fram det meste som er negativt med russetiden, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. 

Setter sikkerheten først

Statens vegvesen fikk oppdraget på grunn av trafikksikkerhetsrisikoen ved bruk av sidevendte seter og ståplasser i buss. Det har samtidig vært lagt til grunn at buss i rutegående transport fortsatt skal kunne benytte slike plasser. I tillegg er det tatt hensyn til veteranbussmiljøet/bevaringsverdige kjøretøy. 

– Det er viktig å huske på at vi gjør dette for russens egen sikkerhet. Russen er spesielt ute etter disse bussene og det har bidratt til at veldig gamle og teknisk utdaterte busser brukes mye lenger enn normalt, sier samferdselsministeren.

Ulykkesrisikoen ved bruk av busser som mobile festlokaler er betydelig høyere enn den bruken disse bussene opprinnelig er utformet for. Bruk av sidevendte seter innebærer særskilte faremomenter ved brå nedbremsing eller i en ulykkessituasjon. En annen utfordring er utstrakt bruk av ståplasser under kjøring. Her kan krappe svinger, humper, kraftig oppbremsing, utforkjøring, kollisjon osv. føre til at passasjerene ukontrollert blir slengt rundt i bussen.

– Vi kan ikke sende ungdommene vår avgårde i utrygge busser, sier Nygård.

Jobber videre med svenske myndigheter

Det har vært en økning i antallet russebusser som blir bygget om og godkjent utenfor Norge. Dette skjer blant annet i Sverige.

Forslaget fra Statens vegvesen vil hindre at russen kan bruke sidevendte seter og ståplasser i busser som ikke oppfyller de tekniske sikkerhetskravene – dette gjelder også busser som blir bygget om og godkjent utenfor Norge.

Svenske myndigheter har opplyst om at det også i Sverige er regler som begrenser adgangen til montering av sidevendte seter i buss samt bestemmelser som begrenser bruk av sidevendte seter under kjøring. Det er også avdekket busser som er bygget om i Sverige er tatt i bruk uten at bussen har blitt fremstilt for godkjenning etter ombyggingen.

–  Statens vegvesen er i dialog med Transportstyrelsen i Sverige om godkjenningspraksisen, og jeg har snakket med Sveriges Infrastruktur- og bostadsminister Andreas Carlson om saken, sier samferdselsministeren.

Det har også vært en økning i bruk av utenlandsregistrerte busser med sjåfør. Mulighetene for dette ble begrenset fra 1. januar 2024, og utenlandske busselskap kan nå kun ta oppdrag i Norge i maksimalt 20 dager sammenhengende, og maksimalt 30 dager totalt per kalenderår.