Pressemelding

Økningen i bøtesatsene kommer i tillegg kun ett år etter siste oppjustering. Mange med Norges Lastebileier-Forbund (NLF), mener at dagens satser allerede er svært høye, og at det åøke demytterligere vil ha liten effekt.  

– Hva er vitsen med høringer når de ikke lytter 

Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, stiller nå spørsmål ved hvorfor departementet sender ut forslag på høring, når de uansett ikke har tenkt å lytte til hva høringsinstansene har å si. 

I tillegg til NLF, er det mange store og viktige aktører som har uttalt seg i denne saken, som ble sendt ut på høring i november 2022. Verken Utrykningspolitiet, Politidirektoratet, Riksadvokaten, Advokatforeningen, Trygg Trafikk eller Norsk MotorCykkel Union støtter forslaget om økte satser.  

– Argumentet for å sett opp satsene ble også denne gangenbegrunnet med et ønske om generelt å holde bøtene på høyt nivå, for å opprettholde dens preventive effekt. Høringsnotatetvar forenklet og overfladisk, i tillegg til at det manglet analyse av effektene av de hittil iverksatte oppjusteringene. Dette finner vi svært underlig og kritikkverdig, mener Mo. 

Allerede høye bøter 

I tillegg påpeker han at NLFs medlemsbedrifter allerede opplever at dagens bøtesatser er svært strenge. 

– Dette av den enkel grunn at bøtenivået for mange forseelser anses allerede som svært høyt. Vi er derfor ikke sikre på hvilken effekt økte bøtesatser vil ha for trafikksikkerheten, samtidig som de vil stå i fare for å bli så høye at de mister sin legitimitet blant trafikantene, sier Mo. 

Kan gå utover rekrutteringen 

NLF-direktøren understreker også at et viktig perspektiv å ha med seg inn i denne diskusjonen er at terskelen for beslag/tap av førerkort er betydelig lavere i Norge enn i Sverige og Danmark.  

– Særlig for yrkessjåfører, oppleves dette som en del av et allerede svært strengt regime. Våre medlemsbedrifter er svært bekymret for at det høye bøtenivået vil medføre at rekrutteringen til bransjen blir ytterligere vanskelig, i en tid hvor det er stort behov for lastebilsjåfører. I tillegg oppleves prikkbelastningen som ilegges for enkelte av de samme forseelsene som medfører bøter, som en ekstra belastning, og i mange tilfeller som en dobbelt straff. Særlig gjelder dette når yrkessjåføren mister førerretten og inntekt, og samtidig risiko for å miste jobben, sier Mo. 

Manglende kunnskap 

NLF-direktøren mener også at det i en vurdering av størrelsen på bøtesatsene, ville vært relevant å sammenligne seg med andre land. Tabellen nederst i saken viser bøtenivåene i Norge, Danmark og Sverige for sammenlignbare brudd på trafikkregler, med bøtesatsene som nå er innført i Norge. 

Reglene for prikkbelastning i Danmark er også ulike fra de norske reglene. Blant annet gir den danske ordningen ikke automatisk tap av førerrett når prikkegrensen er nådd, men må bestå en kontrollerende kjøreprøve for å beholde førerretten. 

– Vi mener at en tilsvarende oversikt over bøtesatsene i andre land, for sammenlignbare overtredelser, burde vært en del av kunnskapsgrunnlaget før en avgjørelse ble tatt.De økte satsene fremstår som en forhastet beslutning som kokerned til at det eneste motiver for å sette opp bøtesatsene i denne runden, er å fylle opp statskassen, avslutter Mo.  

*) 1 DKK = 1,35 NOK. **) 1 SEK = 0,95 NOK. ***) Lastebiler kan i de aller fleste tilfeller ikke kjøre så fort.

NLF har bedt om at departementets sluttvurderinger gjøres tilgjengelig snarest, men har ikke mottatt noe svar før artikkelen ble publisert.